Den private eiendomsrett står sterkt i Norge og det finnes utallige lovregler som regulerer hver enkelts eiendomsrett i forhold til omverdenen. Eiendom kan også eies sammen av to eller flere sameiere, og da kalles det et boligsameie. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste lover og regler som gjelder for sameier og boligsameier.

1. Innledene om sameie og ulike sameieformer

Et sameie foreligger når noen eier noe sammen. I motsetning til et borettslag som er et andelslag som har til formål å skaffe sine medlemmer bolig, oppstår et sameie når to eller flere avtaler at en eiendom (evnt en ting) skal eies av alle.

I et tingsrettslig sameie (et "fritt sameie") har hver sameier lik juridisk og faktisk rett til å råde over sameigetingen. Hver og en av eierne kan i utgangspunktet utøve den rådighet en eneeier ville hatt, men forholdet til medeierne legger likevel visse begrensninger. Råderetten er prinsipielt knyttet til hele tingen. Er hver person eier av hver sin del av et hus, foreligger ikke et sameie. En pleier å si at en sameier er eier av en ideell andel av tingen.

Det kan likevel foreligge bruksdeling i et sameie. Slik at den enkeltes bruksrett knyttes til fysiske deler av sameietingen. Det er oftest slik det er i et eierseksjonssameie/boligsameie.

Det finnes flere ulike typer sameie og det er således flere lover som regulerer de. En viktig spesiallov er eierseksjonsloven, som gjelder sameie av boliger i for eksempel en bygård. For andre typer sameie er det sameieloven som regulerer forholdet - dette er således den alminnelige loven på området. Det vil først gis en definisjon av hva som ligger i betegnelsen sameie. Deretter vil det redegjøres for sameie etter sameieloven og til slutt for boligsameier som reguleres av Eierseksjonsloven.