Ekspropriasjon – dette må du vite om ekspropriasjonsrett

Ekspropriasjon er et inngrep i den private eiendomsrett, som for eksempel kan foretatas ved bygging av vei, sykkelsti, jernbane, skole eller kraftledning. Ekspropriasjon innebærer altså en tvungen overtakelse av annen manns eiendom eller eiendeler, der eksproprianten overtar eller eksproprierer fra en annens eiendom.

DALAN Advokatfirma har i mange år vært ansett som et av landets ledende fagmiljø innen ekspropriasjon. Vi har bistått med ekspropriasjon av noen av våre viktgste motorveier, jernbaneutbygginger, ekspropriasjon til kraftlinjer mv. Her gir vi en enkel oversikt over de viktigste prinsippene og reglene innen ekspropriasjonsretten.

Hva er ekspropriasjon?

Ekspropriasjonsretten er reglene om retten til å overta en annens eiendom eller eiendeler. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har en egen definisjon som gir en presis beskrivelse av hva som menes med ekspropriasjon av fast eiendom:

§ 16-1 Definisjon:

Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten til fast eiendom eller til bygning eller annet som har fast tilknytning til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn, eller når bruksrett, servitutt eller annen rett til, i eller over fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang mot erstatning etter skjønn.

Hvor finnes reglene om ekspropriasjon?

Ekspropriasjon innebærer et inngrep i eiendomsretten til å den som besitter eiendommen som er gjenstand for ekspropriasjon. For å kunne foreta ekspropriasjon, må det derfor foreligge et klart rettslig grunnlag for ekspropriasjonen.
Grunnlovens § 105 sier at det skal ytes «full erstatning» når det foretas ekspropriasjon. Bestemmelsen lyder:

§ 105.

Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

Grunnlovens § 105 er en erstatningsregel, og fastslår altså “prinsippet om full erstatning”. Bestemmelsen forutsetter at ekspropriasjon kan skje, men gir ikke i seg selv noen rett til å foreta ekspropriasjon.

Vi har ingen generell lovhjemmel for ekspropriasjon. De rettslige grunnlagene ekspropriasjon finnes imidlertid i en rekke lover, og disse ulike eksporpriasjonsbestemmelsene angir hver for seg ulike og spesifikke formål som kan gi adgang til ekspropriasjon.

Oreigningslova og Plan- og bygningsloven er de mest sentrale lovene som gir grunnlag for ekspropriasjon.

Hvem kan ekspropriere?

Selv om grunnlovens § 105 henviser til «Statens tarv» er det klart at det ikke bare er statens som kan ekspropriere. Både kommuner, virksomheter og private kan ekspropriere eiendom.

Hva kan man ekspropriere til?

Oreigningslova § 2 gir hjemmel for å eksproprierer til en rekke forskjellige formål. Pr april 2013 inneholder loven 55 ulike formål som kan gi hjemmel for å gjennomføre ekspropriasjon.
Eksempler på ekspropriasjonsfomål er:

Ekspropriasjon til vei (f eks motorvei og annen bilvei, gangvei, sykkelvei osv)
Ekspropriasjon til skole, universitet, barnehage
Ekspropriasjon til sykehus,
Ekspropriasjon til krafledninger, vannkraftutbygging, transformatorer o.l.
Ekspropriasjon til jernbane, flyplass,

Erstatning ved ekspropriasjon

Erstatningsbeløpet ved ekspropriasjon kan fastsettes på flere måter. Det enkleste er dersom partene inngår en avtale. For begge parter vil dette være ressursbesparende, og hensynet til en rask løsning kan motivere partene til å være løsningsorienterte med tanke på å komme frem til en fornuftig erstatning.

Skjønn ved fastsettelse av ekspropriasjonserstatning
Dersom partene ikke blir enige om ekspropriasjonserstatningen, kan denne fastsettes ved skjønn. Skjønn ved ekspropriasjon skjer ved at det settes en spesialdomstol der retten forsterkes med særskilt kompetente dommere. Skjønn som styres av en dommer kalles rettslige skjønn.

Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets hvor eiendommen som er gjenstanden for skjønnet ligger.

TABELL: Ekspropriasjonsformål etter oreigningslova, § 1:

1	Kyrkje og gravplass.
2	Universitet og høgskule.
3	Skule.
4	Museum.
5	Kringkasting.
6	Fengselstell.
7	Poststell.
8	Tollstell.
9	Telefon- og telegrafstell.
10	Fyrstell.
11	Hamnestell.
12	Brannstell.
13	Politistell.
14	Arbeidslæger for vernepliktige sivilarbeidarar.
15	Militærstell.
16	Luftferdsle.
17	Jarnveg, sporveg, kabelbane og hengjebane.
18	Bilrutedrift.
19	Varmekraftverk, vindkraftverk, kraftliner, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.
20	Tiltak som tryggjer at kraftverk og kraftliner ikkje vert skadde eller øydelagde i ufredstid.
21	Tiltak som tryggjer at lager eller verk for drivemne ikkje vert skadde eller øydelagde i ufredstid.
22	Rettsrom.
23	Kontorrom for det offentlege.
24	Apotek.
25	Sjukehus og annan medisinal eller psykiatrisk heim og liknande.
26	Kommunale tiltak.
27	Samyrketiltak.
28	Fiske, fangst av sjødyr, akvakultur og verksemd i samband med slikt, medrekna undervisning, forskning og utvikling.
29	Velte- og opplagsplass for skogsvyrke, og tiltak for fløting.
30	Utnytting av skogsvyrke.
31	Bustadbygging eller å få eigar- eller bruksrett til tuft som det står hus på når huseigaren ikkje eig grunnen.
32	Industritiltak.
33	Hotell, herberge, matstove og liknande.
34	Møtehus og annan sams tilstelnad av liknande slag.
35	Barneheim, barnehage, leikeplass og liknande for born.
36	Ferieheim, helseheim, kvileheim og liknande.
37	Frimark, naturpark og anna markestykke der kven det er kan lauga seg eller halda til i friluft.
38	Idrottsplass.
39	Skibakke.
40	Skytebane.
41	Stasjon som tek imot oljerestar frå farkostar.
42	Opplagsplass eller destruksjonsverk for søppel eller anna avfall.
43	Plass til å grava ned, øydeleggja eller sterilisera dyreskrottar, smitteførande ting og liknande.
44	Atomverk.
45	Undersøking etter og utvinning av petroleum, og bygging og drift av røyrleidningar for transport av petroleum og av petroleumsprodukter med anlegg og sikringsfelt som høyrer til slike.
46	Kulturminnetiltak.
47	Vassforsyning og avløp.
48	Fjernvarmeanlegg
49	Vern og kultivering av anadrome laksefisk og innlandsfisk, og tiltak for fiske og anna verksemd i samband med dette.
50	Senking av grunnvassnivået.
51	Vasskraftproduksjon.
52	Tiltak for ferdsel og transport i vassdrag.
53	Tiltak til vern mot flom eller utrasing i vassdrag.
54	Øvrige vassdragstiltak som ikkje vert omfatta av nr. 29, 47 eller 50-53.
55	Skjøtsel og istandsetjing til naturvernformål.

—

DALAN advokatfirma i Oslo består i dag av 21 advokater. Vi har hovedvekt på fast eiendoms rettsforhold, herunder i særlig grad skjønn og ekspropriasjon.

Advokatfirmaet har tidligere vært involvert i de fleste store utbyggingsprosjekter på Østlandet, og landet forøvrig på grunneiersiden.

Vi har bistått med i svært mange ekspropriasjonssaker gjennom årene. Under nevnes noen av ekspropriasjonssakene vi har hatt de senere år.

Ekspropriasjon til vei, der våre advokater har bistått:

• E6 – Mo i Rana
• E6 – Grong i Nord-Trøndelag
• E6 – Fåvang – Ringebu, Oppland
• E6 – Utvidelse 4 felt Hovinmoen – Minnesund – Hedmark grense
• E6 – Østfold grense – Vestby nord
• E6 –  Ås – Ski
• E18 – Drammen – Vestfold
• E 18 – Ski
• RV 2 –  Sør-Odal og Kongsvinger
• RV4 – Gjelleråsen
• RV4 – Reinsvoll  – Gjøvik
• RV35 – Nannestad
• RV174 – Jessheim

Ekspropriasjon til jernbane der advokater fra DALAN har bistått

1. Dobbeltsporet Ski – Moss
2. Gardermobanen, tre parseller
3. Dobbeltsporet Asker – Lysaker
4. Etterarbeid/erstatningssaker – Romeriksporten

Våre advokater har i tillegg til dette vært involvert i en rekke naturfredningssaker, kraftutbyggingssaker, ekspropriasjoner til skoler, barnehager, idrettsanlegg, rådhus, kraftlinjer, gang-og sykkelveier osv.

Advokathjelp ved spørsmål om ekspropriasjon?

Med 150 års sammenhengende advokatvirksomhet er DALAN Adovkatfirma et av landets eldste advokatselskaper. Vi har lenge hatt en særlig posisjon som ledende innen tingsrettslige fag, der ekspropriasjon står særlig sentralt. Våre advokater har omfattende kunnskaper og praktisk erfaring med dette krevende rettsområdet.

Ønsker du bistand i forbindelse med en sak om ekspropriasjon, kan du ta kontakt med oss på telefon 21 37 80 00, eller fylle ut skjemaet under.